BLA

Bokvennen Litterær Avis er Norges eneste rene litteraturavis. Hver måned utkommer en avis spekka med essays, anmeldelser, intervjuer og faste spalter – tilgjengelig og dyptpløyende, lettbeint og tungvektig.

 

BLA # 01/2023:
TEMA: VERDI

Årets første nummer av BLA (Bokvennen Litterær Avis) tar for seg temaet "verdi" fra ulike vinkler. Utgaven handler om penger og finans i litteraturen, om Joseph Conrads verdensbilde, litteraturens egenverdi og Georges Perecs kollektivterapeutiske skrift. Man kan også lese kritikk av Gunnhild Øyehaug, Steinar Opstad, Toto Hølmebakk og Kjersti Bergersen. Og dessuten: Intervju med David Diop, poetikk fra Anne Oterholm, entusiastisk essay om Jenny Erpenbech, metakritikk fra Frode Helmich Pedersen og nyskrevet poesi av Priya Bains.
_____________________________________________________________

BLA # 02/2023:
TEMA: MUSIKK OG LITTERATUR

Bokvennen Litterær Avis (BLA) # 02/2023 tar for seg musikk og litteratur. Nummeret har blant annet reportasje om rytmens sosiale kraft med litteraturprofessor Christian Refsum og poet Gunnar Wærness. I tillegg kan du lese essays om usedelig kunst i Tolstojs Kreutzersonaten; forholdet mellom lyd og stillhet hos blant andre John Cage, Susan Sontag og Anne Carson; (u)mulighetene med musikkjournalistikk; to forfatteres magiske evne til formidle musikk i litteratur og til slutt en hyllest til låta «Age of Consent» av New Order.

Av annet stoff følger Tore Renberg opp debatten om litteraturens eventuelle slutt, mens Johannes Grytnes kommenterer Litteraturhus-debatten med å slå et slag for litteraturens nei. Steinar Opstad er neste poet ut i BLA sin nye ekfrase-serie, og Gaute Heivoll skriver poetikk. Og som alltid masse kritikk.
_____________________________________________________________

Museum

Museum (som het Museumsnytt fram til februar 2023) er et uavhengig kulturtidsskrift om og for museer. Vi ønsker å sette dagsorden og bidra til debatt og refleksjon, gi kunnskap og inspirasjon, være en møteplass og bygge bro mellom museumssektroen og øvrig kultur- og samfunnsliv. Museum kommer ut fire ganger i året og løfter fram viktige stemmer, ideer og diskusjoner. Hvert nummer byr på aktuelle anmeldelser, reportasjer, feature- og bakgrunnsartikler. Nettsiden oppdateres ofte og presenterer nyheter innen museumspolitikk og -kultur.

MUSEUM # 01/2023:

TEMA: MUSEUMSPROFESJONALITET

 

Endelig: Hele Norge snakker om museum, og museenes (i hvert fall Nasjonalmuseets) arbeid og innhold!

 

Dette er det perfekte bakteppet for Museum 1/23, der tidsskriftet forsøker å forstå mer av museenes muligheter og utfordringer, med utgangspunkt i begrepet profesjonalitet. Dette fører blant annet til dilemmaer knyttet til sponsing, høstens klimakamp i museumsrommene og tilbakeføring av stjålne gjenstander.

Museum har intervjuet forsker Nanna Løkka om konsekvenser av museumsreformen og museolog Brita Brenna om museumsinstitusjonens historiske utvikling. Utgaven inneholder også personlige rapporter fra noen av de ulike prosjektene og problemstillingene som former Museums-Norge, som dokumentasjon av Alta-aksjonen, fenomenet visuell identitet, folkeforskning, mulighetene for kreativitet, og paradokset i en stadig spissing av disiplinene, samtidig som tverrfaglig arbeid etterspørres. Dessuten kan man lese utstillings- og bokanmeldelser, gjenstandspresetnasjoner og mye mer.

 

Museum het tidligere Museumsnytt. Museum er både norske museers fagblad samt et allmenkulturelt tidsskrift. Museum bidrar til å gjøre viktige utstillinger og tendenser i museene kjent og diskutert i offentligheten.

Norsk barneblad

Norsk Barneblad er til alle barn, gutar og jenter, mellom 7 og 14 år. Norsk Barneblad har teikneseriar, forteljingar, moro og aktivitetsstoff, nytt frå verda, matspalte, sportsspalte og kviss i kvart nummer. Norsk Barneblad har sidan 1887 stimulert barn med lese- og skriveglede. Ved å vere ein truverdig og inspirerande inngang til skriftkulturen på tvers av sjangrar og kommersielle interesser, fremjar vi barns språklege, medskapande og demokratiske medvit.

Norsk Barneblad # 1/2023:
TITTEL: DU KJEM FRÅ HAVET

Vi leiter alltid etter vatn når vi undersøker framande planetar. For utan vatn kan vi ikkje finne liv der. Alt liv kjem frå vatn. Alle kjem frå «urhavet».

Dei første levande organismane på jorda utvikla seg i urhavet. Etter kvart levde det fiskar og mangt anna nede i djupet. Sakte utvikla nokre av fiskane seg slik at dei kunne krype på land. Dette hende for rundt 370 millionar år sidan. Dyra som kraup opp på land, var dei første amfibia. Dei likna veldig mykje på fisk og hadde halefinnar. Dei kunne leve både i vatnet og på landjorda.

Amfibia var dei første firfota dyra (tetrapodar) som lærte seg å leve på landjorda. Dei er forfedrane til alle firfota dyr i verda, alt frå frosk til mus og frå menneske til elefant. Menneske gjekk på alle fire heilt til vi lærte oss å gå på to og gjorde om framføter til armar.
Vi har mykje å takke desse skapningane for. Fordi dei kraup opp frå havet, så finst vi. Det er viktig at vi tar vare på dei som er att. Amfibia er sårbare og ekstra utsette. Mange står i fare for å forsvinne heilt. Forureining, klimaendringar og tap av leveområde er viktige årsaker.

_____________________________________________________________

Norsk Barneblad #2/2023:
TITTEL: Å VERE BARN I VIKINGTIDA

Kva dreiv vikingbarna med? Gjekk dei på skule? Hadde dei godteri? Leika dei? Korleis budde dei? Kva var typisk mat? Kva klede brukte dei? Var dei reinslege? Pynta dei seg? Kva trudde dei på? Kva betyr å gå berserk? Var alle menn blodtørste krigarar, som reiste ut i verda på tokt? Var dei flinke sjøfolk? Gode båtbyggarar? Dette og mykje meir får du svar på i dette nummeret av Norsk Barneblad. Det handlar om vikingtida.

 

Norsk Barneblad #3/2023:

TEMA: VERDA UNDER VATN

 

Bli med på oppdagarferd! Vi veit mykje om livet på landjorda, så vil du på oppdagarferd skal du til verda under vatn. Der nede finst det ukjent liv. Berre ti prosent av havbotnen er undersøkt. Vi veit meir om overflata på Mars enn om havdjupa på vår eigen planet. Visste du at du er meir i slekt med ein maur enn med ein blekksprut? Vi blir aldri lei av å sjå og lese om alt det pussige livet som finst i hava våre. Kva veit du om livet på korallrevet eller i tareskogen eller langt langt ende i djupet? Visste du at det er varme kjelder på havbotnen? Kva skal til for å ta vare på alt dette?

 

Samtiden

Samtiden er et norsk tidsskrift for kultur- og samfunnsdebatt.

Samtiden er Norges største og eldste allmennkulturelle tidsskrift, grunnlagt i 1890 av professor i nordisk litteratur, Gerhard Gran.. Blant bidragsyterne i den første årgangen var Knut Hamsun, Arne Garborg og Alexander Kielland. Et tidsskrift for «politikk, litteratur og samfunnsspørsmål», kalte han det. Tekstene skulle «kaste lys over ethvert spørsmål – uden hat», som han skrev i et brev til Bjørnstjerne Bjørnson.
 

1: SAMTIDEN # 01/2023:
TEMA: ARKITEKTUR, DET STYGGE OG DET VAKRE

Samtiden 01/2023 ser arkitekturen i et kunstnerisk, idehistorisk og psykologisk perspektiv og graver fram bakgrunnen for arkitekturopprøret.

Dag Dramer forteller om tidligere tider da katedralen var sentrum og frem til dagens gedigne kjøpesentre. Tor Austigard og Einar Strumse skriver om ny kunnskap om persepsjon og hjerneaktivitet som bør få konsekvenser for arkitekturen. Otto von Münchow ser på stilarter til kjente vakre og stygge bygninger i Bergen. Eskild Narum Bakken skriver om arkitekturens tidsmessighet, Einar Duenger Bøhn om estetisk dannelse, Harald Røstvik om arkitektur som skaper felleskap og hemmeligheten bak Snøhettas suksess. Martin Svedman skriver om penger eller kjærlighet, Eilif Guldvog Hartvedt om treningssenteret som maskulin (u)myndiggjøring, Esther Nørregaard-Jensen om stamming, Oda Victoria Reitan om det turbulente kjærlighetsforholdet mellom kunst og penger, Ingrid Røynesdal samtaler med Alf van der Hagen og Anne Håskoll-Haugen om vasking i heimen og tilgrising av jordkloden.

_____________________________________________________________

 

Syn og segn

Syn og Segn er et allmennkulturelt tidsskrift som handler om politikk, litteratur og samfunn. Det kommer ut fire ganger i året og er på nynorsk. Utgiver er Det Norske Samlaget, men bladet får støtte fra Norsk kulturfond og stiftelsen Fritt Ord. Tidsskriftet ble grunnlagt i 1894 av Arne Garborg.

2: SYN OG SEGN # 02/2023:
TEMA: TRYGGLEIK OG TRYGGINGSPOLITIKK

 

Hovudtemaet i Syn og Segn denne gongen er nye perspektiv på tryggleik og tryggingspolitikk. Amund Trellevik skildrar korleis det norsk-russiske samarbeidet i Nord har forvitra som følgje av angrepskrigen mot Ukraina, poeten Julia Musakovska frå Lviv i Ukraina fortel om korleis det er å leve så tett på krigen, Øyvind Nordsletten som tidlegare var Noregs ambassadør til Russland skriv om diplomati, politisk realisme og fredsarbeid og Mass Soldal Lund skriv om tryggingspolitikk og digital politikk.